En del oppståtte skader på flislagte konstruksjoner, både i nybygde og nylig rehabiliterte bade- og svømmeanlegg i Norge, har satt i gang en diskusjon omkring hvor årsakene til disse problemene ligger.
Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.
En del oppståtte skader på flislagte konstruksjoner, både i nybygde og nylig rehabiliterte bade- og svømmeanlegg i Norge, har satt i gang en diskusjon omkring hvor årsakene til disse problemene ligger. Skader som har oppstått er utvasking av fuger, flis som løsner fra underlaget, lekkasjer i form av utette fuger, korrosjon mm. Vi står også overfor en satsning med betydelig utbedring og oppgradering av mange av våre bassenger som har blitt både 30 og 40 år gamle. Det er da viktig å vite hva materialer som holder over tid og besørge riktig arbeidsutførelse. En stor del av produktene som blir benyttet i norske bade- og svømmeanlegg blir produsert av store velrenommerte utenlandske produsenter, noe man skulle tro borget for sikkerhet. Men kjennskap til lokale forutsetninger som vannkvaliteter, driftrutiner mm viser seg å ha vært noe mangelfullt i planprosessen.
SINTEF/ Byggkeramikkforeningen har derfor arbeidet med å se på sammenhengen mellom vannkvalitet og forvitring og nedbrytning av fugemasser og tettematerialer i bassenger og våtromsoner. Målet er å kunne gi klarere retningslinjer for valg av materialer ut fra de kjemiske og fysiske belastningene overflatene utsettes for. Denne artikkelen beskriver den kompliserte vannkjemien i bassengvann. Del 3 beskriver så løsninger og tiltak.
Last ned pdf'en for mer detaljer om temaet.