Artikkelen tar for seg erfaringer med å dokumentere og kontrollere membrantykkelser på byggeplassen.
Et våtrom skal være tett og påstrykningsmembraner benyttes som vann- og damptettende sjikt under flisene. Det er et " halvfabrikat" hvor bl.a. utførelsen er viktig. Artikkelen tar for seg erfaringer med å dokumentere og kontrollere membrantykkelser på byggeplassen.
Siden påstrykningsmembraner kom på markedet på slutten av 1980 tallet har der vært diskusjoner om hva er nødvendig tykkelse på slik produkter. Påstrykningsmembraner, også kalt smøremembraner, må påføres slik at det ferdige produktet tilfredsstiller de vann- og damptetthetskravene som er forventet og oppgitt i leverandørens tekniske spesifikasjon. Membranen skal foruten å stanse vann, også hindre vanndampmolekyler å trenge gjennom flaten og hindre at evt. fuktømfindlige materialer som trestendere, isolasjon eller fuktfølsomme underlag f.eks. gipsplater eller rupanel ødelegges. Blir produktet for tynt påført reduseres evnen til å tette for fukt samt blir mer ømfintlig for mekanisk påkjenning. Også evnen til å bygge over sprekker og riss i underlaget reduseres.
Påstrykningsmembraner kan enten lages i flytende form (organisk baserte) eller i pulverform (sementbaserte). Noen av de organisk baserte membranene vil grunnet sin høye vanndampmotstand kunne brukes ned mot 0,5 mm tykkelse selv mot kalde veggarealer og har en vanndampmotstandverdi en såkalt Sd-verdi over 10m.
De sementbaserte påstrykningsmembran i rundt 2 mm tykkelse har et Sd-tall rundt 2- 3 m. De vil ikke kunne brukes f.eks. på yttervegg hvor de skal fungere som dampsperre. Slike brukes ofte på golv mot varme rom under, på fuktig påstøp som trenger tid å tørke ut via side 2 membranen. Det er derfor viktig å vite under hvilke betingelser membranen skal brukes og hvor viktig det er at det at utførelsen er iht. leverandørens beskrivelse og dens godkjenninger.
Tykkelsesmåling av membraner inngår ikke i den generelle uavhengig kontroll av våtrom som ble myndighetspålagt i 2013. Da kontrolleres de viktigste detaljene dvs. om detaljene er utført som prosjektert, om slukdetaljer er korrekt utført og om fallforhold er iht. regelverket. Men av og til så etterlyser byggherren utvidet kontroll på byggeplassen at membranarbeider er utført iht. de retningslinjene som er gitt.
For kontroll av selve membrantykkelsen finnes ikke noe effektivt måleutstyr som bare kan legges på overflaten og som forteller hvor tykt membranen er påført. Både akustiske og elektromagnetiske metoder er forsøkt, men funger ikke for måling av membrantykkelser på ulike underlag. Noen kontrollører har forsøkt tykkelsesmåling i fersk tilstand med å trykke inn et spisst måleutstyr og registrere tykkelsen, for så å tette igjen hullene. Metoden er upraktisk og unøyaktig på tynne sjikt påført i flere omganger. Andre kontrollerende har praktisert å skjære gjennom herdnet membranen, her kalt "snittmetoden".
FIGUR 3: ET SKYVELÆRE REGISTRERER EN GJENNOMSNITTSTYKKELSE OG IKKE DE TYNNESTE PARTIENE PÅ PRØVESTYKKET.
Snittmetoden med skyvelære har den fordelen at man får direkte tykkelsesindikasjon og tallverdier. Men metoden er også forbundet med upresishet og risiko. Siden membranpåføring utføres for hånd så vil det oppstå lokale variasjoner, bl.a. hva påføringsutstyr som benyttes og underlagets beskaffenhet. En gipsplate med kartong er helt plan, mens en pusset flate, en XPS- plate med sementcoating er grov i overflaten (Figur 4). Jo grovere flate dess viktigere er det at membraner er tilstrekkelig tykt påført så ikke sandkorn, fibertråder og annet " punkterer" overflaten. En snittkontroll selv med presisjon skyvelære med digital avlesning vil altså måle summen av unøyaktigheter på overflaten og mot underlaget. Der vil være tynnere partier innimellom.
Skal kontrollen ha noe praktisk verdi må den utføres i områder hvor nødvendig tykkelse er spesielt viktig f.eks. golv og vegger i dusjsonen. For å avdekke evt. svakheter må man ta flere målinger, fordi en tilfeldig måling ikke er tilstrekkelig.
Det vil kunne registreres "undermålere" iht. forventet tykkelse. Det finnes ingen regler om vurderingen skal baseres på minste målte tykkelse eller en gjennomsnittsverdi av et visst antall målinger. Hva er tilfredsstillende tykkelse ut fra de aktuelle fuktpåkjenningene? F.eks. et noe tynt membranparti i en liten fuktpåkjent sone representerer neppe en risiko hvis f.eks. vanndampmotstanden er ivaretatt med en primer og hvor da membranens totaltykkelse har mindre innvirkning på dampgjennomgangen. I et permanent vannbelastet område er fuktskaderisikoen høyere hvis underliggende konstruksjon samtidig er lite fuktrobust. Betong og pussunderlag ødelegges ikke ved litt fuktpåkjenning mens f.eks. gipsplater kan gå i oppløsning og få muggvekst. Membranen skal også innfri andre krav f.eks. rissoverbyggende evne og bestandighet over tid. På steder hvor bevegelser kan opptre er det viktig at membranen er tilstrekkelig tykk og elastisk til å ta opp bevegelsene.
De fleste produsenter oppgir at membranen påføres i 1 mm tørr tykkelse på de steder den skal fungere som dampsperre., For enkelte systemer kan membranen påføres på vegg i en tørr tykkelse ned til 0,5 mm. Tykkelsen kan dokumenteres ved å beregne og kontrollere forbruket med det som produsenten oppgir som nødvendig mengde ut fra arealet. Vektmetoden anbefales bl.a. ved utførelse iht. i Byggebransjens våtromsnorm. Blad BVN 34.321
